Jeg har jobbet med å hjelpe mennesker i mer enn 30 år. Nå må jeg sette ned foten – NOK er NOK.
Nå vil jeg ikke lenger være med på at vi fortsetter en utvikling i samfunnet som går i feil retning, og som faktisk går utover menneskers ve og vel, og hele vår velferd.
Vi må tørre å si STOPP til en utvikling, vi ikke vil se!
Med NOK er NOK, sier vi i stiftelsen tydelig ifra hva vi mener og gjør, for å utfordre og endre det etablerte – Alt det vi ser rundt oss, som vi vet ikke fungerer.
Stå sammen med oss – si STOPP du også!
La oss stå sammen og ta denne fighten.
– Deborah Borgen
Utfordrer det etablerte – Nok er nok!
Jeg har utviklet et nytt forskningsbasert system, som utfordrer det etablerte og som setter oss i stand til å endre utviklingen vi ser. Jeg tror på mennesket, og at vi alle har ressurser til å skape et godt liv og gjøre de nødvendige endringer.
- Jeg vil ikke lenger være med på at barn vokser opp med omsorgssvikt og vold i hjemmet, og med et system rundt som også svikter.
- Jeg vil ikke lenger være med på at pasienter ikke får den behandling de trenger, fordi de ikke er syke på «riktig» måte eller passer inn i behandlingsboksen.
- Jeg vil ikke lenger være med på at samfunnets hjelpere ikke har tid til å gi omsorg, fordi systemet ikke tar hensyn til mennesker, og de går hjem med dårlig samvittighet.
- Jeg vil ikke lenger være med på at pårørende må kjempe med systemet og bli satt i jobb i stedet for at vi bare kan få lov til å være der. Som en søster, bror eller en datter – Ja rett og slett, være en pårørende.
Min erfaring og bakgrunn er det som gjør at forskere kaller meg en Survivor – en som har overlevd egne traumer, kommet seg videre og fightet systemet fra flere vinkler.
Barn og unge skal slippe å vokse opp med omsorgssvikt og vold
Jeg er oppvokst i et hjem med alkohol. Jeg har opplevd flere voldtekter i ung alder, og jeg har blitt misbrukt av en lege, som i utgangspunktet er en du kan stole på i systemet.
Barn skal slippe å oppleve omsorgsvikt og vold i eget hjem!
Mennesket skal i fokus – bli sett, hørt og tatt på alvor
Jeg ble selv alvorlig syk og prøvde å få hjelp, men jeg passet ikke inn i behandlingsboksen. Jeg måtte selv tvangsinnlegge meg i håp om hjelp, men ingen ting hjalp. Når jeg trengte akutt livshjelp, måtte jeg ha advokat og media.
Det skal ikke være slik.
Samfunnets hjelpere må få lov til å gi omsorg
Jeg har hjulpet både beredskap og helsepersonell, og de som jobber med barn og unge – Ja, alle samfunnets hjelpere.
De har kommet til meg fordi de er utslitte og orker ikke lenger å fighte med et system som ikke tillater dem å gjøre jobben sin.
Det er verken tid eller penger til det som var utgangspunktet – å gi omsorg og hjelpe.
Mange er redd for å gjøre feil og går konstant med et høyt stress og press, og følelsen av å ikke strekke til. Det å si ifra er ikke et valg, fordi de risikerer å bli sittende uten jobb.
Nå må vi tenke oss om!
Samfunnet trenger gode og trygge hjelpere, som får lov til å gjøre jobben sin.
Foreldre og pårørende må også bli hørt og trodd
Jeg har også sett og opplevd medaljens bakside, når samfunnets hjelpere forsøker å overleve i systemet.
Det går utover de som skal hjelpes, og vi som er foreldre og pårørende.
Det er ikke bare samfunnets hjelpere som blir utslitte, men også vi som pårørende.
For noen år siden var jeg i en situasjon hvor min mor og bror ble alvorlig syke, og hvor jeg som pårørende, i tillegg til å være datter og søster, måtte sørge for at de fikk den hjelp og omsorg de hadde behov for.
Jeg ble på kort tid, i tillegg til å ha min egen jobb, satt inn som saksbehandler, helsepersonell, innkjøper, sjåfør, fotpleier, frisør, advokat, sykepleier og lege. Fordi systemet ikke fungerte, måtte jeg selv sørge for å ta disse jobbene.
«Vanskelig pårørende»
Jeg forsøkte å si ifra og forklare situasjonen til ansatte jeg møtte i systemet, men ble verken hørt eller trodd, og jeg ble nok sett på som en «vanskelig» pårørende.
Men hva gjør du når du kommer til sykehjemmet og mor har blåmerker og er redd, og når en sykepleier ber oss finne en plass for mamma på Gaustad. Da ser de jo på en person med Alzheimer som gal og ikke syk, og da blir vi jo litt fortvilet som pårørende.
Eller når du besøker din bror som får cellegiftbehandling, og ikke har fått hjelp til å dusje på 8 uker, selv med et palliativt team og hjemmehjelp rundt seg.
Det er da du forstår at systemet har sviktet, og faktisk selv må passe på.
Jeg skulle ha ønsket at jeg bare kunne ha vært en datter og søster i denne tiden før de døde.
Nå er nok, NOK
Jeg lovet meg selv, da min eldste sønn døde på båra, pga. svikt i helsevesenet, at nå er nok, NOK.
Ingen skal behøve å ha disse opplevelser, eller lignende, som jeg nå har fortalt om.
Mennesket må tilbake i fokus
Som privatperson ble jeg ikke lyttet til, selv med flere internasjonale publiseringer på arbeidet mitt.
Derfor ble Deborah Borgens Stiftelse etablert juni 2022, for å få DB-System® inn i samfunnet og utfordre det gamle og etablerte systemet, som ikke lenger fungerer.
Mennesket må tilbake i fokus.
Ingen ønsker å være et nummer i køen eller en brikke i et pakkeforløp.
I samfunnet snakker vi nå om bærekraftige løsninger. Men hvem er den bærende kraft? Jo, det er mennesket – det enkelte individ. Derfor må mennesket tilbake i fokus.
NOK er NOK!
La oss ta fighten sammen
Vi må utfordre det etablerte og tørre å si STOPP til en utvikling vi ikke vil se.
– Og nettopp dette er Stiftelsens oppgave – vi tar fighten.
Tørr du ikke stå alene og si ifra – gjør det sammen med oss.
– si STOPP du også!
#NOKerNOK
