Forside  >>  Aktuelt >>

Egenomsorg for helsepersonell

Egenomsorg for helsepersonell. Stetoskop formet som et hjerte

Gjesteartikkel fra Turid Daae om bruk av DB-System® i egenomsorg for helsepersonell.

For å kunne hjelpe en annen, må man hjelpe seg selv først. Et vanlig bilde på dette er oksygenmasken som benyttes i fly når det oppstår problemer. Da er det viktig å sette den på seg selv først, før du hjelper sidemannen. Det nytter ikke å forsøke å hjelpe en annen, hvis man selv står i problemer til halsen.

Selv fikk jeg denne beskjeden av kontaktlærer siste året i sykepleierutdanningen: «Du blir aldri en god sykepleier, hvis du ikke rydder opp i ditt eget bed først». Jeg var blitt 42 år, og hadde omskolert meg til sykepleier etter noen forferdelig stressende år som administrasjons-sekretær. Og jeg var så klar. Så lykkelig for endelig å kunne arbeide med noe jeg selv fant stor verdi og mening i.

Hadde jeg bare som sykepleier visst om …

Skulle ønske jeg hadde kjent til DB-System® på den tiden. For etter kort tid som sykepleier, traff jeg veggen med et brak. Derfor kaller jeg meg ikke sykepleier, men sier bare at jeg har tatt utdanningen. Og siden jeg møtte den berømte veggen, har jeg forsøkt ALT for å komme meg opp igjen. For eksempel ulike terapier bl.a. traumeterapi, mindfulness, instruktørutdanning etc. Det har selvsagt bidratt til utvikling og endring, men det har ikke funket på samme måte som DB-System.

Og jeg har forstått at jeg må være villig til å gjøre det meste av jobben selv – ingenting skjer av seg selv. Det er også så mye mellom himmel og jord vi kan utnytte og profitere på, og det lærer vi i DB-System.

Jeg har ikke jobbet så lenge med systemet, men i desember -22 fikk jeg brudd i ryggen med derpå følgende store smerter og inaktivitet. Men jeg gikk ikke ned i depresjon og fortvilelse slik jeg tidligere ville gjort.

I DB-System brukes det ulike metoder for å utnytte hjernens to hjernehalvdeler og de ulike hjernebølgene for å kunne omskape og endre både tanker, følelser og handlinger.

Teorien er altså at hjernen først må spille på lag med de riktige svingningene, før endring kan skje. Systemet gir også hurtigere resultater enn mange andre teknikker. Og øvelse gjør mester. Man blir heller aldri for gammel til å kunne få et godt liv, for hjernen kan endre seg hele livet (= nevroplastisitet).

Hva kan vi gjøre i dagens helsevesen og for helsepersonell?

Sykepleiere i dagens samfunn er svært utsatt for stress og tidsnød. Det ropes fra alle kanter om for liten tid og ressurser til omsorg for pasienten. Dette fører selvsagt til frustrasjon, slitasje og fare for utbrenthet og kollaps, ikke bare hos den enkelte sykepleier, men også for helsevesenet.

Den siste tiden har bl.a. de avskrekkende forholdene i eldreomsorgen blitt kjent fra NRK’s Brennpunkt. De fleste godt voksne er i dag livredde for å bli gamle og pleietrengende. Alle peker på flere menneskelige ressurser, men det er det vel usannsynlig at man får, og da er det desto viktigere at man har andre verktøy til disposisjon.

Noe av det viktigste vi kan gjøre for å bedre situasjonen, er å øke kompetansen til de ansatte i helsevesenet. De trenger effektive verktøy til å ta vare på pasientene, de pårørende, hverandre og ikke minst seg selv.

Dokumenterte resultater for helsepersonell

Siste forskningsartikkel om DB-System slår fast at teknikkene har hjulpet med å håndtere motoverføring, personlig sårbarhet, grensesetting og egenomsorg. Alle sykepleiere trenger mange ulike slags verktøy for å føle seg kompetente og i stand til å hjelpe seg selv og pasienten på best mulig måte.

I sykepleiefaget har vi ulike teoretikere som kan benyttes for å tolke og forstå ulike praksissituasjoner, peke på handlingsalternativer og utforme faglig begrunnede tiltak, og til hjelp her benyttes flere ulike sykepleieteoretikere.

For meg som var ferdig sykepleier i 1999, er det nærliggende å tenke på Orems Egenomsorgsteori i forbindelse med DB-System:

Rollen til sykepleieren er å bruke sin sykepleierkapasitet til å dekke pasientens terapeutiske egenomsorgskrav ved hjelp av tre sykepleiesystemer/metoder:

  • Det helt kompenserende system
  • Det delvis kompenserende system
  • Det støttende og undervisende system

Og da velger jeg naturligvis det støttende og undervisende system for ivaretakelse av den enkelte, særlig i rehabiliterings- og primærhelsemiljøer, hvor pasienten oppmuntres til å være så selvstendig som mulig.

Dorothea Orems teori om selvomsorgsunderskudd, fokuserer på hver enkelt individs evne til å utføre egenomsorg. Definert som utøvelsen av aktiviteter som individet initierer og utfører på egne vegne for å opprettholde liv, helse og velvære.

Hvorfor er egenomsorg viktig?

Egenomsorg oppmuntrer deg til å opprettholde et sunt forhold til deg selv, slik at du kan overføre de gode følelsene til andre. Du kan ikke gi til andre, det du ikke har selv (jfr. oksygenmasken). Selv om noen kan misforstå egenomsorg som egoistisk, er det langt fra det.

Vanlige eksempler på egenomsorg inkluderer: opprettholde en vanlig søvnrutine, spise sunt, tilbringe tid i naturen, gjøre en hobby du liker og uttrykke takknemlighet. Egenomsorg kan se forskjellig ut for alle. For å regnes som egenomsorg, bør atferden fremme helse og lykke for deg.

Og det er her DB-System kommer inn. Systemet er en kombinasjon av meditasjon, avspenning, mental trening, bevissthetstrening, og kognitive teknikker. Samtidig som det er et verktøy for egen utvikling med enkle og effektive teknikker til å håndtere de ting vi møter i livet.

Dette er et godt system for selvivaretakelse og egen refleksjonspraksis. Det er samtidig teknikker til årsaksbehandling og endring av uhensiktsmessig bagasje som er forstyrrende i møte med mennesker.

Det er gjennomført flere forskningsprosjekter på effekten av systemet. Dette har ført til tre vitenskapelige publiseringer.

Hvordan virker DB-System i sykepleierens hverdag?

  • Vårt indre sanseapparat
    Først og fremst styrkes vår intuitive sans, evnen til å stole på egen magefølelse i ulike situasjoner. Det er gull verdt for sykepleieren som stadig vekk befinner seg i ulike etiske dilemmaer og må ta et valg basert på eget skjønn.

    For eksempel hvis man er alene på vakt og det skjer noe med flere av pasientene samtidig. Hvem skal man prioritere? Hva hvis det ikke er tilstrekkelig medisin tilgjengelig (jfr. Covid-situasjonen). Hvem skal få?
  • Avspenning/meditasjon
    Når dette gjøres før, etter, eller i løpet av arbeidsdagen vil det redusere stress og kroppslige plager, regulere humøret og øke kreftene og energien.
  • En stressfri sone
    Du har tilgang til din sone – en tilstand i hjernen – som gjør at du har tilgang til alle hjernens svingningsnivåer og kvaliteter i våken tilstand.
  • Det Kreative Hjørnet
    En teknikk som kan brukes både til visjoner og mål, mental forberedelse og til årsaksbehandling (endring av et minne som f.eks. ubehagelige opplevelser eller traumer).

    For eksempel kan en mental forberedelse gjøres før et vanskelig møte, en komplisert prosedyre, en problematisk pasient eller annet som kan føles vanskelig. Det er gjort i løpet av få minutter, og gir en trygghet og ro.
  • Bevissthetstrening
    Oppøver tilstedeværelse og innlevelse i andre menneskers situasjon. Ved å bli tryggere på eget ståsted, vil man følgelig også bli bedre på å være til stede for andre og kunne yte individuell hjelp alt etter behov.
  • Nattfilm
    En teknikk for å bli kvitt bekymringer og stress, og skape helhetlige løsninger. Ved bevisst å bruke det dypeste søvn-nivå (delta-svingninger), kan løsninger på tvers av vår kunnskap og viten få lov til å frigjøres og mottas. Du kan på en mer bevisst måte «sove på det» og derved møte bedre forberedt, få økt kreativitet og motstandskraft.

Systemet inneholder altså ulike teknikker som vil gjøre en sykepleiers hverdag atskillig mer interessant og effektiv.

Personlige ressurser vil øke, og arbeidslyst og kreativitet vil vokse og kanskje til og med blomstre …?!

Oslo, 17. mars 2023

Send artikkelen på e-post
Del på Facebook
Del på LinkedIn
Del på Twitter

Andre nyheter