DB-System®–Vårt endringsverktøy
I dagens samfunn står de som ønsker å hjelpe ofte ovenfor komplekse situasjoner og oppgaver som skal løses og håndteres. Dette gjør at de som jobber i helsevesenet og utdanning og oppvekst, må være gode og trygge fagfolk.
Stiftelsen vil bidra til endring i dagens behandlingstilbud og utdanningssystem, ved å gjøre DB-System® mer tilgjengelig. Systemet omhandler hjerne, kropp og sinn – det hele mennesket, og er bygget på en endringsfilosofi fra symptombehandling til årsaksbehandlig.
Vi bidrar med kunnskap om hvordan vi fungerer som mennesker og konkrete verktøy for å håndtere og mestre hverdagens utfordringer, selv de mest komplekse situasjoner.
DB-System® ble etablert i 2010 og brukes allerede av titusener av mennesker – både i Norge og internasjonalt.
Den viktigste oppdagelsen i moderne tid
Så sent som i 1998, slo forskning fast at hjernen fortsetter å reorganisere seg selv gjennom å danne nye nerveforbindelser gjennom hele livet. Dette kalles nevroplastisitet. Kanskje dette er den viktigste oppdagelsen som er gjort i moderne tid?
De fleste kjenner til at hjernen kan reorganisere seg for å kunne gjenvinne funksjoner i kroppen, for eksempel etter et hjerneslag.
Det vi ikke har tatt innover oss, fra denne oppdagelsen, er at vi også kan endre på gammel innlæring, opplevelser og hendelser, og ikke behøve å være et offer av våre opplevelser og våre liv.
På lik linje som vi etter et hjerneslag kan reorganisere og påvirke vår fysiske helse, kan vi også reorganisere hjernen vår når det gjelder vår mentale helse. Vi kan reorganisere og endre vår emosjonelle bagasje for gode og varige endringer.
Deborah Borgens Stiftelse ønsker å bidra til at dette slår rot og forankres, fordi det har en så stor betydning for hvordan hvert enkelt menneske kan lære seg å mestre sine liv og skape varige endringer.
Symptom versus årsak
Når vi tar innover oss at det er mulig å reorganisere vår emosjonelle bagasje, trenger vi et system som forklarer hvordan vi kan gjøre akkurat dette. En enkel måte å forklare det på, er å se på symptom versus årsak. Vi kan snakke om en ytre og en indre verden i mennesket.
Den ytre verden er vår dagsbevissthet, det vi ser og det vi opplever. Det er her vi kjenner symptomer i kroppen når noe er galt, og her vi har vår innlærte og automatiserte atferd og handlinger.
I den indre verden er vårt bibliotek med arkiverte opplevelser som dukker opp som minner i våre tanker. Hvert minne har en følelse, og den indre verden må være godt balansert for at det ikke leder til tankestøy. I den indre verden bruker vi det imaginære og vår fantasi.
Symptombehandling
Når minner og opplevelser er lagret i den indre verden, betyr det at vi ikke kan endre dem i den ytre verden. Som voksne må vi da ha en mulighet for å gå til den indre verden, der minner og opplevelser er lagret, for å kunne skape endringer.
Det hjelper ikke hvor mye vi gjør i den ytre verden, hvilke hjelpemidler vi bruker eller hvilken behandling og piller vi får – det vil bare døyve og forskyve problemet, men ikke løse det.
Med denne forståelsen kan vi si at i den ytre verden behandler vi kun symptomet.
Årsaksbehandling
For å få varige endringer må vi til den indre verden der vi kan behandle årsaker.
Som et eksempel forteller Deborah Borgen at hun i tidlig voksen alder slet med spiseforstyrrelser, der behandling i den ytre verden ble satt i gang. Et team av spesialister ga både medisinsk hjelp, spisetrening, gruppeterapi og individuell terapi.
Mange vil nok oppleve en forbedring av symptomene og lære seg strategier og finne løsninger for å få det bedre etter symptombehandling. Deborah opplevde ikke at dette ga de varige endringene hun var ute etter, men at det bare var midlertidig hjelp på symptomene. Hun forstod at hun måtte se på de underliggende årsakene, og gå dypere inn i den indre verden for å få de varige endringene.
Grunnlag for varige endringer
Grunnen til at det er vanskelig å forstå den indre verden, er at mye av det som er lagret ligger i det ubevisste. Først da Deborah kunne gå til den indre årsaken, og endre hjernen slik at det ble andre følelser knyttet til vanskelige minner, kunne den varige endringen komme. Dette ble en viktig brikke i utviklingen av det som i dag heter DB-System®.
Det samme gjelder også i all annen behandling, om det er depresjon, angst eller rus, det finnes en underliggende innlæring/opplevelse (årsak) i den indre verden som må endres. Dette er det vi kaller årsaksbehandling, og som vi mener er ett av svarene for å kunne endre vår tids største utfordring – psykiske lidelser og uhelse.
Hjernen – en hjelp til forståelse
Det er tre viktige hovedområder av hjernen som krever et godt samarbeid seg imellom. Den ene delen kjenner vi som amygdala, og kort kan vi si at den åpner for følelser. Så når vi opplever noe med gode eller dårlige følelser, så er denne delen i aktivitet. Det neste området er hippocampus, som vi kort kan si er en dør inn til hukommelsen og biblioteket. Det siste området er prefrontal cortex, som er den delen som åpner for planlegging. Den planlegger, systematiserer og organiserer på logisk vis og lager strategier for handling. Det er helt nødvendig å ha en god forbindelse og et godt nettverk mellom disse tre områder, for å skape en balanse mellom følelser og fornuft og en god selvregulering.
For eksempel vil gode opplevelser fylle amygdala, hvor følelsene legges i biblioteket (hippocampus). Dette blir vår erfaring og referanse, og tas opp til prefrontal cortex som igjen organiserer og forstår at dette er noe som er godt. Det samme skjer med alle opplevelser, også de som ikke er gode. Dette er noe som er viktig å være klar over, slik at barn kan vokse opp i trygge rammer og utvikle seg på en god måte.
Vi vet, på bakgrunn av oppdagelsen som ble gjort om at hjernen kan reorganisere og endre seg hele livet, at vi også kan få hjelp som voksne. Nye forbindelser i hjernen kan opprettes, forbindelser som ikke er hensiktsmessige kan slettes og et sterkere og bredere nettverk kan bygges.
Med trening av hjernen og teknikker for varige endringer, kan individet selv komme inn til årsak og påvirke innlæringer, opplevelser og atferd. (Nord Universitet).
Selv-ledet Imaginær Meditasjon (SIM)
Samfunnet trenger gode og trygge fagfolk med god menneskekompetanse, som skal ivareta alle de som trenger hjelp og de som skal vokse opp til å bli trygge og selvstendige individer.
For enhver som jobber med å hjelpe, er det viktig å bruke tid og skape rom for selvivaretakelse og egen refleksjonspraksis – om det er som behandler eller annet helsepersonell, eller de som jobber med barn og unge i utdanning og oppvekst.
Selv-ledet Imaginær Meditasjon er et godt system for selvivaretakelse og egen refleksjonspraksis, samtidig som det er teknikker til årsaksbehandling og endring av uhensiktsmessig bagasje som er forstyrrende i møte med mennesker.
Betydning for behandling og utdanning
En god relasjon mellom helsepersonell/hjelper og pasient/bruker eller lærer og elev, vil ha stor betydning for utfallet av behandling og læringsutbytte. Det betyr at helsepersonell/hjelper/lærer selv har et verktøy for å håndtere personlig sårbarhet, sette klare grenser og praktisere egenomsorg, samt et godt verktøy for refleksjon og endring av egne uløste indre konflikter.
Det er kjent at barn lett skanner og leser hva som skjer i omgivelsene, men ikke bare barn. Vi gjør det helt naturlig basert på alt vi har med oss i vår egen oppvekst. Dette skjer helt automatisk i møte med andre, der vi «ser an» situasjoner, før vi kan føle trygghet.
Dette kan vi sammenligne med motoverføring. Både bevisst og ubevisst projiserer og overfører vi våre følelser og tanker til andre. Derfor er det så viktig å kunne forholde seg til egne reaksjoner, og klare å endre disse. Det snakkes mye om dette blant helsepersonell, men det er like aktuelt for de som jobber i barnehage og skole.
Forskning på SIM viser at det er et lovende verktøy for å fremme gode relasjoner og ferdigheter til å håndtere motoverføring. Et særlig interessant funn var at fagfolk var i stand til å identifisere og bearbeide komplekse årsakssammenhenger på egen hånd, uten veiledning fra andre. De kunne bryte uheldige handlingsmønstre.
Samfunnet har ikke råd til å sende alle fagfolk i terapi hver gang de opplever vanskelige følelser i møte med pasienter, elever og pårørende. Samfunnet har heller ikke råd til å kutte i pasienter for å «spare» behandlerne.
SIM kan derfor bidra til mer bærekraft i helsevesenet og i utdanningssystemet, og bidra til kostnadseffektivisering.
Helsevesenet, brukerorganisasjoner og utdanningssystemet er nøkkelinstitusjoner når det gjelder endring og utvikling mot et samfunn der mennesker har en god psykisk helse og gode liv.
Når de som jobber i disse institusjonene mestrer denne oppgaven på en god måte, vil vi kunne forebygge uhelse, ta i bruk årsaksbehandling, skape varige endringer, fremme god psykisk helse og livsmestring og bidra til at mennesker jobber sammen for å skape gode løsninger.
Med endringsfilosofien som ligger i DB-System® kan vi gi mennesker teknikker for årsaksbehandling på en effektiv måte. Slik kan stiftelsen bidra til å endre behandlingsstilbudet og utdanningssystemet.